Moralen i denne visen er

Moral – ja vær nå grei og definer litt moral her…

Moral er iflg. Bokmålsordboka et sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe. Er også oppfatning av rett og galt.

Hadde vi alle hørt hjemme i Kardemommeby hadde kanskje ikke dette vert nødvendig å skrive. Nå som jeg er på vei ut i den store verden, eller rettere sagt, nå som jeg er på vei videre ut i den store verden møter man mange mennesker. Ingen helt like, men alle av samme oppfatning – å stjele er ikke lov. Nei nei – greit nok det, men det er en opplagt norm at å stjele ikke er lov. Hva da med alt annet? Befinner det seg i gråsonen da? Må man til å tolke hvert enkelt tilfelle for å finne ut om det er moralsk forkastelig eller ikke?

(med fare for å tråkke noen tær flate) I det jeg håndhilser noen god dag møter jeg et fast håndtrykk. Et håndtrykk som er bestemt og som har form. Jeg hilser også mennesker for første gang med håndtrykk – et håndtrykk som umiddelbart sier meg noe om en person. Ikke alltid, alle regler med sine unntak, men la oss generalisere litt og dra alle under samme kam.
Har du håndhilst på en gelé noen gang? Ved første øyekast er den rolig, den slår ikke rundt seg, den er til og med litt innbydende, men i det du nærmer deg og griper rundt, ja snakker om å forme seg etter handa! Det er ikke noe tak, ikke noe form, ikke noe feste, og heller ikke noe moral! Som jeg nevnte her, med fare for tåtråkk er slappe hender en farlig affære å begi seg ut på. Likevel viser det seg gang på gang at moralen i slappe hender faktisk ikke er så formfin som en moral burde være. Arbeidsmoral for eksempel? Den må da være minst like viktig som det at man ikke skal stjele. Å stjele er straffbart, men å tøye arbeidsmoralen litt gjør ikke så mye. Det er jo ikke ulovlig.
Tror kanskje jeg har skrytt på meg en moral som ikke passer så godt inn i denne verden, og heller ikke at jeg selv er moralens vokter eller dommer over moralsk forkastelighet og ikke,
men et fast håndtrykk har jeg dog likevel.

HVORFOR BLOGGE?

En blogg av ordet weblogg, altså en logg på internett er vel en dekkende definisjon på hva dette er for et fenomen. En logg er en slags dagbok og en løpende notatbok over utvalgte temaer. Eksempelvis en dagbok er et annet navn på en personlig logg, hvorpå en digital dagbok lagt ut på nett vil være en blogg. En dagbok er ikke nødvendigvis en personlig logg, det kan være en loggbok som føres daglig i sammenheng med et arbeid eller en prosess. Nå som jeg har begynt med å ramse opp begreper, får jeg prøve å sentrere meg mot det aktuelle jeg skal skrive om i denne sammenhengen.
Jeg har komt så langt i oppsummeringen at en blogg vil være en tidsmessig kronologisk samling av notater om aktuelle emner eller vær og vind generelt. Spørsmålene nærmer seg fort i det jeg lurer på om dette er noe som kan benyttes i en skolesammenheng!

En oppgave blir gitt fra lærer til elev. Eleven skal løse denne oppgaven. Prosessen frem mot resultatet av oppgaven vil bære preg av hvordan eleven velger å løse den. Eleven benytter seg av sin blogg i denne sammenhengen hvor materialet publiseres etter hvert som tiden går. Læreren holdes løpende oppdatert over aktiviteten på en slik blogg, og dermed holder også læreren seg oppdatert på elevens arbeid med oppgaven. Gjennom funksjoner i bloggen kan læreren gi tilbakemeldinger vekselvis med oppdateringer for at eleven skal kunne arbeide videre.

Gjennom dette kan vi se nær tilknytning til prosessen hvor eleven gir læreren et utkast, læreren gir tilbakemelding, eleven jobber videre med nytt utkast, læreren gir tilbakemelding, og slik fortsetter mølla videre. Dette kan som kjent gjøres på mange måter. De ulike versjonene finner vi i papirutgave, innleveringer gjennom LMS, muntlig kan være en utgave og også nå blogg som vi ser. Gjennom blogg har lærer og elev et til enhver tid oppdatert system over arbeidet som gjøres og tilbakemeldinger på dette. Læreren eller eleven kan sitte på hvert sitt kontinent og likevel gjøre et umiddelbart arbeid uten tidsproblemer. Det kan kanskje være aktuelt for en norsk elev å søke hjelp i utlandet for å få de rette tilskuddene til en oppgave, og da kan blogg være en hurtig metode for en slik tilbakemelding. Fordelen i blogg ligger også i det at den er åpen for interessenter, og eventuelt for utspill fra tredjeparter som i utgangspunktet ikke var ment at skulle komme med kommentarer.

Som følge av dette med publiserte logger på internett har Ruth Grüters-Eiken gjort en større jobb innenfor feltet. Hun har fra starten på 2000-tallet benyttet seg av blogger i undervisningen og hatt stort hell med dette. I en artikkel av Carina Näslundh skriver hun følgende:

Ruths första bloggklass använde sina bloggar för att skriva olika texter. Och
sedan hade de i uppgift att gå in och skriva minst två kommentarer till texter
som klasskamerater hade skrivit.

Det hade jag aldrig fått dem till om de skulle läst kopierade texter. Det
blev också tydligt vem som hade skrivit kommentaren eftesom deras namn stod där.
Och det stod på webben - deras texter och deras kommentarer var offentliga. För
en del var det första gången de hade sitt namn på webben.

Her skjønner vi fort at bloggen har hatt en frigjørende rolle i arbeidet med å jobbe med sine egne tekster, og arbeidet med å lese andres arbeider og gi kommentarer på dette. Det er nok som hun sier ikke enkelet å få en klasse til å lese hverandres tekster uten videre utdelt på kopi, men om det legges tilgjengelig i en blogg for alle, så skaper det en viss nysgjerrighet hos resten av klassen, og likens hos forfatteren av bloggen.

I alle sammenhenger er det ikke sikkert at det sømmer seg med denne metoden. Det finnes lover og regler som skal ivareta personvern og sikkerhet, og dette kan nok i noen sammenhenger strides litt slik jeg ser det. Om det er en klasse som skal skrive samme oppgave, og alt materiale publiseres i en blogg, kan det nok være litt for enkelt å stjele tanker og ideer fra andre og benytte det som sitt eget. Dette er en problematikk som kan være vanskelig å få bukt med, men må være en faktor som elevene er klar over at ikke er holdbar. Elevene i en klasse kan også gjennom tilbakemeldinger i fellesskap fra hverandre utvikle seg og sine arbeider positivt. Dette berører flere faktorer som at de kan handle sammen uten å skape konflikter og det er en forutsetning at det ligger en gjensidig respekt for hverandre i miljøet.

200 %

Ja ikke sant. Hva gjør man når en har klart å rote det til slik at en plutselig sitter med TO jobber til høsten? Jo, man utvikler en eller annen form for telefonfobi.

Hvem ringer???? *sjekker nummer på nettet*

Og det hele ender med at en bruker en formue på å sjekke nummer når en ikke sitter ved en pc.


Ja rote seg opp i slikt fjas, makan til tølperi. Har en havna opp i det så må en vel komme utav også, og gjerne med litt ære og forstand i behold. Dog, jeg velger å gå av med AFP på 50% av jobbene, og beholde den andre halvdelen frem til jeg nærmer meg 70, det er jo da vi lærere går av. Det vel og merke om vi ikke har reist til Fuerteventura i vår nye appartement som ble kjøpt fordi vi ble så utbrent i en alder av 35. Det kan jo kanskje skje? :)

Bad

Terasse

Fasade

Stue

Spisestue

Kjøkken

Soverom